ÅRETS FØRSTE FRA HEIDALEN

Rart hvordan tiden står stille her oppe. Hvert år på denne tiden kommer vi tilbake. År etter år de samme gutta med sine flotte hangglidere, lørvete bukseknær og hjertet utapå drakta, som det heter på en annen arena. Jeg får alltid en følelse av tidløshet når jeg kommer til Espesetra. Har liksom vært her alltid. Den gamle utedoen med sprekker i veggen som lyset siver inn av mens en gjør sitt beste for å bli så lett som mulig før start. For det er jo opp en vil. Opp til skyene slik at en kan tilfredsstille det ubestrivelige inntrykk av å sveve over hele Norges tak. Jotunheimen til høyre, Rondane til venstre. Trivelige karer med spøk og latter under forberedelsene, erting og faenskap på løpende bånd. Glinsende, blendende hvite vinger i teknologisk toppklasse blandet med jordnære matpakker og uflidde skjeggstubber. Den herligste blanding på jord. Selv om jeg har gjort turen ned til Lillehammer minst 15-20 ganger før, er det alltid like spennende og tilfredstillende å komme fram til en god middag. Du verden hvor heldige vi er som kan gjøre dette i verdens vakreste natur helt lydløst. Som du ser av bildet er det rikelig med snø i Rondane i år. Mens våren er på full fart inn i Lillehammer.